Kunst og kultur er uløselig knyttet til mennesker og samfunn. Kulturen er summen av de fellesskap vi og generasjoner før oss har skapt. Kunsten er kulturens drivstoff – den gir samfunnet retning, innhold og mening.

Likevel er det ingen selvfølge å nå fram med argumenter om hvorfor samfunnet bør satse på kunst og kultur. Vi som jobber i feltet kjenner verdien på kroppen, men hvor gode er vi egentlig til å formidle den utover våre egne rekker? Får kunst og kultur nok gjennomslag når ressurser fordeles, og prioriteringer veies mot hverandre?

Kunsten og kulturen er forutsetninger for et inkluderende, levende demokrati. De gir oss identitet og fellesskap. Kunsten utfordrer perspektiver, hjelper oss å avklare verdier og gir rom for kritikk og motstemmer. Kulturen binder oss sammen – i feiring og i sorg, i hverdagsliv og i krise.

Når livet er vanskelig, kan musikken, dansen, litteraturen eller filmen gi oss lindring. Når vi skal feire, tyr vi til det samme. Kunsten minner oss om hvem vi er, og åpner dører til forståelse på tvers av alder, bakgrunn og erfaring.

Men nettopp fordi kunsten er vanskelig å ramme inn, trenger vi kunnskap. Akkurat som kunsten er avhengig av kritikk, trenger kulturfeltet en levende debatt og en bredere forståelse av sitt samspill med samfunnet.

Derfor må vi utvikle mer kunnskap om hvordan kunst og kultur virker i og på samfunnet. Vi trenger å vite mer om hvordan kunstfagene kan styrkes i skole og utdanning, hvordan kulturarven kan gi identitet og tilhørighet, og hvordan talent kan utvikles i et helhetlig økosystem. Vi må forstå hvordan kunsten påvirker helse og livskvalitet, hvordan den kan bidra til integrering og sosial utvikling, og hvordan den kan spille en rolle i grønn omstilling.

Dette krever at vi går på tvers av gamle skillelinjer: kunstnere, kulturarbeidere, forskere, politikere og samfunnsaktører må møtes i nye allianser og felles rom.

Kort sagt: Vi må forstå mer, for å skape mer. Og vi må våge å se kunsten ikke bare som et uttrykk for individuell frihet, men også som en kraft som kan styrke fellesskapet og bidra til samfunnsutviklingen.

La oss derfor satse på mer kunnskap om kunst og kultur – ikke fordi kunsten skal være instrumentell, men fordi vi trenger et språk for å forklare og forstå dens uerstattelige betydning.