Kuttene i musikkstudiene ved USN og nedleggelsen av scenekunstakademiet i Østfold er ikke bare lokale valg. De må også ses i lys av nasjonale føringer og et finansieringssystem som setter kunstutdanningene under press. Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge vil flytte 30 studieplasser fra årsstudiene Musikk, kultur og mangfold i Vestfold og Utøvende blues og americana på Notodden til vernepleie, informatikk og datavitenskap i Drammen. Protestene har pekt på et produktivt forskningsmiljø, internasjonale avtaler og et kulturliv som mister en viktig motor. De har gode argumenter. Men debatten bør også handle om hvorfor slike vedtak kommer. Vi har nemlig sett dette før. Høsten 2024 la Høgskolen i Østfold ned Akademi for scenekunst, med landets eneste scenografiutdanning og 35 års historie. Prosessen tok under to måneder, og begrunnelsen var økonomisk. Da saken ble tatt opp i Stortinget, svarte statsråden at institusjonene er rammefinansierte og selv har ansvaret for å dimensjonere studiet

Om Jackson Pollock og den kalde krigens kamp om den frie kunsten. Vest-Berlin, juni 1950. Byen ligger fortsatt som en vestlig øy midt i den sovjetiske sonen. Berlinblokaden er avsluttet bare året før. Nå har mer enn hundre forfattere, filosofer, politikere og intellektuelle fra en rekke land samlet seg i byen. Blant dem er den ungarsk-britiske forfatteren og tidligere kommunisten Arthur Koestler, den franske filosofen Raymond Aron og den norske Arbeiderparti-sekretæren Haakon Lie. De kom fra ulike politiske tradisjoner, men hadde én viktig ting til felles: motstanden mot sovjetisk kommunisme. Anledningen er etableringen av en ny organisasjon med et navn som ikke akkurat underspiller ambisjonene: Congress for Cultural Freedom. Tidspunktet kunne knapt vært mer dramatisk. Dagen før konferansen åpner, går nordkoreanske styrker over grensen til Sør-Korea. Den kalde krigen har plutselig blitt varm. Budskapet fra Berlin er tydelig: Intellektuell og kunstnerisk frihet hører sammen med politisk

Kunstens samfunnsverdi er stor, men avhenger også av at vi tar kunstens egenverdi på alvor. Et essay om verdi, nytte og det ubehagelige spørsmålet: hva er kunsten verdt? Et essay i tre deler - last ned hele teksten som PDF her. Innhold Del I. Hva er kunstens verdi? Del II. Hva er kunsten verdt? Del III. Å verdsette uten å redusere Del III. Å verdsette uten å redusere Å velge uten fasit Alle som har ansvar for kunstnerisk kvalitet, må ta valg de ikke kan bevise er riktige. Jeg har gjort det mange ganger selv, som dirigent. Et partitur gir mye informasjon. Musikkhistorien gir mer. Kunnskap om stil, instrumenter og fremføringspraksis gir enda mer. Likevel kommer det et punkt hvor man må velge. Tempovalg. Frasering. Klangbehandling. Balanse. En redaktør som skal velge hvilke manuskripter som utgis, en kurator som skal velge hva som henges, og en teatersjef som skal velge hva som spilles, står i samme situasjon. To dirigenter kan kjenne det samme partituret svært godt, ha studert kildene og

Kunstens samfunnsverdi er stor, men avhenger også av at vi tar kunstens egenverdi på alvor. Et essay om verdi, nytte og det ubehagelige spørsmålet: hva er kunsten verdt? Et essay i tre deler - last ned hele teksten som PDF her. Innhold Del I. Hva er kunstens verdi? Del II. Hva er kunsten verdt? Del III. Å verdsette uten å redusere Del II. Hva er kunsten verdt? Så langt har vi kunnet la verdiene stå side om side. Men i virkeligheten må de konkurrere. Det er ikke noe særegent for kunsten: Enhver som fordeler fellesskapets penger, må sette epler opp mot pærer, skole mot sykehus, vei mot barnehage. Slik er politiske prioriteringer. For kunsten betyr det at spørsmålet vi har stilt, får en annen og mer ubehagelig form: Hva er kunsten verdt? Nå har ordet «verdt» fått en annen klang. Noen må til slutt sette tall i en kolonne i budsjettet. Når spørsmålet går fra hva er kunstens verdi? til hva er kunsten verdt?, skjer det også en forskyvning. Vi fordeler ikke penger til abstrakte kunstverk, men

Kunstens samfunnsverdi er stor, men avhenger også av at vi tar kunstens egenverdi på alvor. Et essay om verdi, nytte og det ubehagelige spørsmålet: hva er kunsten verdt? Et essay i tre deler - last ned hele teksten som PDF her. Innhold Del I. Hva er kunstens verdi? Del II. Hva er kunsten verdt? Del III. Å verdsette uten å redusere Del I. Hva er kunstens verdi? «Kunsten har egenverdi» Jeg har sagt det selv. Mange ganger. Og jeg mener ennå at det er sant. Men over tid er jeg blitt mindre sikker på om jeg vet nøyaktig hva jeg mener med kunstens egenverdi. Setningen blir ofte brukt påfallende selvfølgelig. I kunst- og kulturlivet brukes den gjerne når noen forsøker å begrunne kunstens plass i samfunnet med noe annet enn kunsten selv: bedre folkehelse, økt turisme, inkludering, læring, økonomisk verdiskaping eller andre gode formål. Da kan det være nødvendig å minne om at kunsten ikke trenger å legitimere seg gjennom alt det andre den kan bidra til. Den har verdi i seg selv. Kulturutredning

Etter flere tiår på vikende front kan vinden være i ferd med å snu for kunstfagene i norsk skole. Fellesskoleutvalget foreslår et kursskifte – dersom politikerne følger opp. De nye PISA-resultatene gjør trolig prioriteringen enda mer krevende, og aktualiserer samtidig større spørsmål om hva vi egentlig mener er grunnleggende kunnskap, og hva skolen skal være til for. Fellesskoleutvalget foreslår en styrking av de praktiske og estetiske fagene: mer undervisningstid i musikk og i mat og helse, styrking av kroppsøving, økte kompetansekrav for lærere i praktiske og estetiske fag, mer videreutdanning og bedre tilgang til egnede rom og utstyr. Fra anerkjennelse til prioritering Det er ikke vanskelig for de aller fleste politikere å si at kunst og kultur er viktig. Vi ønsker at barn skal møte kunst og få utforske kreativitet og skaperglede i skolen. Problemet oppstår når anerkjennelse skal bli til prioritering. Det kjenner vi igjen fra kulturpolitikken. Kunsten er viktig – helt til budsjetten